Innhald
les her

Linda Marie Amos: Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Tina Jensen Granados: Skiveøksa – eit fleirfunksjonelt reiskap?

Håkon Reiersen: Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Oversikt innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, Haust 2011/vår 2012

 

Neanderthal Iconic Art and

the Question of Language

Linda Marie Amos

The reported discovery of Neanderthal iconic art from the Nerja Caves

near Malaga, Spain has been dated to 42,000 BP (years before present)

through charcoal remains found directly adjacent to the paintings. This

could have implications regarding the evolution of language in archaic

hominids. The images might also represent the oldest known cave art

in Europe. This article will examine the background for such claims and

explore the implications of such indisputable evidence in the debate

of modern human behaviour in Middle Palaeolithic Neanderthals.

 

Skiveøksa

– eit fleirfunksjonelt reiskap?

Tina Jensen Granados

Skiveøksa er ein reiskap som ved sitt namn er funksjonsspesifikk. Nam-

net er eit resultat frå tidleg forsking og tolking på denne oldsaken. I

seinare tid er funksjon og bruk av skiveøkser breitt diskutert, spesielt

i dansk og svensk forsking. Etter å ha undersøkt omlag 190 vestnor-

ske skiveøkser er det mogleg å trekke fram nokre konkrete bruks- og

funksjonstolkingar frå dette materialet. Namnet skiveøks er noko mis-

visande, og denne artikkelen skal gjere greie for kvifor.

 

Arkeologen som skreiv NS-propaganda.

Ei fortrengd faghistorie?

Håkon Reiersen

Det er tidlegare skrive ein del om den arkeologiske verksemda under

krigen. Særskild har ein fokusert på den heltemodige historia om

Oldsaksamlingen som gøymde bort oldsaker før krigens utbrot, og

som slik hindra okkupasjonsmakta å få hendene i gjenstandar som

Snartemosverdet. Til same historie høyrer også fengslinga av Brøgger

og tvangsflyttinga av Shetelig til Oslo. Når det gjeld den andre sida,

har det også blitt skrive noko om fienden sine SS-arkeologar og om

Nasjonal Samling (NS) sin bruk av historiske symbol i propaganda.

Artikkelen tek for seg eit vanskelegare emne som det til no er skrive

lite om – det at også ein norsk arkeolog aktivt kunne støtte nasjonal-

sosialistisk ideologi. Blant kullet som byrja å studere arkeologi tidleg

på 1930-talet fanst det nemleg ein student som seinare kom til å bli

viktig i NS si produksjon av propaganda og søk etter historisk legiti-

mitet. Ein kan spørje seg kvifor hans historie ikkje tidligare har blitt

fortald. Er det fordi det har vore ukjend for fagmiljøet, eller har dette

rett og slett blitt fortrengd frå faget si historie?

 

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i

arkeologi ved UiB, haust 2011 og vår 2012